Etter en stund i sorg føler jeg at jeg begynner å komme inn i hverdagen igjen...
Jeg savner M og har bestemt meg for at alle minnene om han blir hengende på rommet mitt, de er gode å ha i tunge stunder. Det er rart hvordan røyklukt i en gammel brannsimjakke kan utløse så dype følelser i meg...
At M gikk bort har også fått meg til å innse at jeg selv ikke kommer til å være her for alltid. Jeg samler stadig frø fra kjøkkenhagen som guttene kan ta vare på etter jeg er borte, selv om ingen av dem ser ut til å ha særlig grønne fingre. Jeg skal i alle fall gi klar beskjed om å føre disse frøene videre i familien...! Og klar beskjed om også å føre familien vider! Mikael, vår eldste, ser ikke ut til å ha planer om å slå seg til ro enda, og Oliver er fortsatt bare tenåring, så jeg kan bare håpe inderlig at minst en av dem ønsker seg familie en dag...
En annen ting jeg har tenkt på får meg til å sette meg i bilen og reise over broen og inn til sentrum for å besøke Mikael.
 |
Jeg forstyrrer han midt i middagslagingen. Eller er det frokost? Hvem vet med Mikael :) |
 |
Jeg går rett på sak; Jeg er bekymret for hva som skjer med Oliver dersom jeg skulle gå bort allerede nå.
Det er jo bare å innse at den muligheten er til stede.
Han er enda ikke ferdig med tenårene eller skolegangen... |
 |
Jeg spør Mikael om ikke han kunne tenke seg å flytte hjem igjen....
Huset fikk vi beholde selv etter M gikk bort, så jeg lokker Mikael med større plass...
Men ikke minst for å ta vare på broren sin. |
 |
Mikael syns det kan være en god ide! Jeg er litt overrasket faktisk.
Han har ikke noe i mot å flytte litt ut av sentrum, nå som han har fått gjort navnet sitt litt kjent i byen. |
Så mens Oliver er på kunstmuseum en søndag så får jeg tid til å klargjøre et rom til Mikael.
 |
Oliver på museum for å se på bildene, eller kan det være en annen grunn?? |
 |
Jentene er mer av interesse enn bildene akkurat denne dagen ;) |
 |
I all hemmelighet for Oliver så klargjør jeg et ekstra rom hjemme, og håper at Mikael vil komme hjem snart. |
 |
Liten tv-stue. |
Hvordan dette går får vi snart se :)