Etter en gledelig begivenhet følger gjerne en trist....
Kanskje levde jeg så lenge på grunn av ønsket om et barnebarn...For ikke lenge etter Marius ble født kommer Døden for å ta meg med seg...
 |
| Sugar har nettopp gitt Marius flaske da det hele skjer... |
 |
| Plutselig bare står han der med ljåen sin... |
 |
| Han lover meg at jeg får treffe M på den andre siden, og da kan jeg ikke gjøre annet enn å bli med han :) |
 |
| Tilbake står en sjokkert Mikael, mens Sugar trøster babyen... |
 |
| Det er første gang Sugar ser Mikael få et slikt sammenbrudd... |
 |
| Først forstår hun ikke hva hun skal si eller gjøre... |
 |
| Men en varm klem er akkurat det Mikael trenger :) |
 |
| Begravelsen velger de å gjøre enkel og privat, kun for familien. Det var mitt ønske. Jeg gravlegges selvsagt sammen med min kjære M. |
 |
| Litt søtt å se sønnene mine synkrongråte på mine vegne.... |
 |
| Sorgen er stor for alle tre, men jeg vet med sikkerhet at de kommer til å klare seg helt fint uten meg :) |
 |
| Så er vi lagt til en siste hvile, både M og jeg. Vi skuer utover byen fra åskanten hvor vi er gravlagt. En slik fred kunne jeg ikke drømt om... |
Det er rart å si hvil i fred til, eh, meg selv, så det lar jeg være. Jeg lever videre som storyteller for familien, og våker over og følger med dem :)
To be continued!
