Sakte står sola opp og familien våkner til en ny dag....
 |
Og utenfor står et nytt familiemedlem og sover ;) Eirik kontaktet bekjente i hestemiljøet og fikk kjøpe en hingst som er et lovende veddeløpstalent! |
 |
Familiens nyeste medlem heter Leo :) |
 |
Carlos er den første som er ute hos Leo denne morgenen. |
 |
Deretter kommer de andre også. Det er sårt og tungt å bli minnet om at Rebekka gikk bort dagen før, men alle skjønner hvorfor Leo er her allerede. |
 |
Jacob er trist og får trøst hos Victoria, de fikk pratet ut om mye kvelden før... |
 |
Eirik lar Leo snuse på hånden hans - han er jo litt spent på å bli kjent med Leo, han er en flott hest! |
 |
Men først er det noen andre som skal får bli kjent med Leo ;) |
 |
Alle står spente og ser på da Leo settes inn i innhegningen til Penny... |
 |
Heldigvis finner de raskt en god tone! |
 |
De liker hverandre umiddelbart :) |
 |
De skravler og blir kjent, begge har fellestrekket at de er bråkete, så skravle kan de! Da skal nok penny klare seg fint :) |
Victoria og Jacob benytter denne flotte sommerdagen til å gjøre noe de ikke har orket tidligere.
Men etter samtalen i går kveld har de bestemt seg - de må besøke graven til Andreas.*
 |
På gravplassen er Andreas lagt til hvile, og det er plassert en statue ved graven hans. Victoria synes den minner om henne selv, for det slik det føles, hver dag. |
 |
De tar seg god tid til, de gråter, snakker og gråter mer. |
 |
De holder godt om hverandre. |
 |
De er glade for å kunne sitte på benken og være hos Andreas, lenge. |
 |
De sitter der og snakket til langt på kveld. |
 |
Og merkelig nok føles det etterhvert godt å ha vært der sammen. |
 |
De gir hverandre en god klem før det er på tide å dra hjem. |
 |
Før de drar plasserer de en bukett roser på graven, for å minne Andreas på at de aldri glemmer han. |
 |
Vel hjemme synes Victoria endelig en viss glede over å plukke opp den lille bylten som sover i kurven sin ute. Noe skjedde etter besøket ved graven, hun føler seg endelig mer som seg selv igjen. |
 |
Det plager henne ikke lenger å måtte bysse Julie i søvn, en liten jente som egentlig ikke vil sove særlig mye. |
 |
Selv om hun er utslitt føles det endelig godt å holde den lille i armene. Hun føler seg plutselig glad og heldig over å ha fått Julie <3 |
Fortsettelse følger!
*Kunne ikke ha begravelse for Andreas heller pga gravstøtte problemene. Så det ble en litt merkelig løsning på dette. Fikk da ordnet det tilslutt, selv om det ikke var helt slik jeg hadde tenkt det.