 |
| Sist så vi hvordan fødselen starter mens Amalie er alene hjemme og ikke får tak i Lasse... Og at det kan se ut til ikke å skulle ta så lang tid som bøkene Amalie har lest skal ha det til! |
 |
| Amalie kommer seg ned i stua, mens riene kommer stadig tettere... |
 |
| Hun må hvile på sofakanten i mellom slagene. Hun ser lengtende mot døra og ønsker virkelig at Lasse kom hjem snart! Dette er uutholdelig helt alene... |
 |
| Hun tekster han igjen og sier at det er alvor, han må komme hjem NÅ! Hun ser på klokka at konserten han snart er slutt... |
 |
| Så fortsetter hun å lide seg gjennom tette og ekstremt vonde rier! Hun vet ikke hvordan hun skal holde ut dette i timesvis... |
 |
| Rimelig utslitt sovner hun nesten med hodet på sofaen i de korte pausene kroppen gir henne. |
 |
| Amalie innser at hun virkelig er i trøbbel i det hun midt i et kraftig tak kjenner at vannet går og at hun kjenner en utrolig lyst til å presse!! Panikken brer seg iskaldt i henne men hun klarer ikke røre seg. Det er definitivt ikke timer det er snakk om her! |
Samtidig, i sentrum:
 |
| Lasse avslutter konserten sin :) |
 |
| Som alltid i disse dager sjekker han mobilen med en gang etterpå. Han leser flere meldinger fra Amalie... |
 |
| Det går kaldt nedover ryggen hans etter den siste meldingen. Noe sier han at dette haster VELDIG! |
 |
| Han spurter ut! |
 |
| Men hvor er sjåføren som skal vente utenfor?? |
 |
| Han har fått en sms fra sjåføren. "Må sette på vinterdekk - blir litt forsinket"!!! |
 |
| Nei nei nei, ikke NÅ?!?!? |
 |
| Lasse sender han en melding og ber han få opp farten og møte han på veien. Så begynner han gå i retning hjemover. |
 |
| Endelig, i et veikryss, kommer endelig sjåføren med bilen! |
 |
| Han løper så fort han kan mot huset, med hjertet langt opp i halsen... |
 |
| Han frosser et sekund av det som møter han... |
Fortsettlse følger!
